Arrangør var World Shotokan Karate Union (WSKU). Dette er en stilartsorganisasjon som ligger under World Karate Federation (WKF).
Vi var litt spente på standarden på Shotokan utøverne her…… veldig,,, veldig høyt nivå….
VMet som vi vanligvis deltar i er dette året i Australia og litt dyrt å reise til…
Så dette ble et alternativ som vi måtte sjekke ut..
Deltakerne fra oss var:
Patricia Berrospi
Ruben Fagerland
Edi Jusic
Ramzan Ismailov
Utenom disse var vi sammen med to fra Trondheim Shotokan Karateklubb:
Stian Dyrnes
Sindre Myren
Med oss var også Ayla Fagerland som trener lite, men er ivrig når vi skal reise;-)…. Når det er sagt så var det hun som stod for all foto under mesterskapet og gjorde en kjempejobb der. Så var mammen og pappen til Edi med, Serifa og Armin, og Sulliman pappen til Ramzan.
Coacher var Serifa og meg. Her gjorde Serifa en kjempejobb. I et dårlig organisert mesterskap fikk hun tak i de nødvendige papirer til slutt… Godt jobba. Nå har vi to veldig gode coacher. Trude Olaussen viste at hu duger under NM og nå Serifa i VM…. Takk, takkk fra alle konkurranseutøvere i SKK, dere e kjempegoe å ha med når hode koker på sensei..
Turen begynte med at vi sto helt alene på flyplassen kl.02.00 om natta. De som skulle hente oss dukket ikke opp. Transport var betalt for. Etter mange mailer til organisatoren av mesterskapet hadde jeg ikke fått oppgitt hotellnavn. Lost in Istanbul….. Patricia fikk tak i Stian og Sindre som kom noen dager før oss.. Vekte dem mitt på natta og fikk hotellnavnet…. dermed var resten av natta berget. Dårlig start på turen….
Etter dette kunne det vel ikke bli verre. Joda…. Henting og bringing gikk ikke som avtalt. Taxi sjåførene var uventet greie,, men det var forståelig når sensei betalte med Euro istedet for Tyrkisk lire;-).
Mesterskapet:
Patricia tapte første katarunde. Hun ble slått ut av en utøver som knapt hadde fått 3.kyu i SKK, utrolig. Etter det jeg så hadde det vært sånn litt ok hvis hun hadde tapt mot utøveren i tredje runde. I kumite fightet hun veldig bra, men gikk litevel på et tap. Denne gruppen hadde utrolig høy standard både i kata og kumite.
Ruben vant første katarunde greit. Andre runde tapte han 4-1. Dommeren som gav Ruben seieren var rasende på de andre dommerne,,, noe jeg helt klart var enig i. Ruben gikk ikke sin aller beste Empi her, men likevel burde dette vært en klar seier. Alle var enstemmig enig i at Ruben var gruppens beste katautøver.
I kumite fikk Ruben gjennomgå av en motstander fra Romania. Dette ble lærerikt for Ruben. Tap før full tid, men Ruben fikk ham mesterlig i gulvet en gang og fikk nesten en 3 poenger her.
Edi gikk en flott kata, men møtte en kjempegod utøver. I kumite gikk det verre. Etter kort tid fikk motstander inn en gyaku zuki så hardt at Edi måtte i gulvet. Edi er en tøff gutt, og etter en stund forsatte Edi kampen etter et besøk hos dokteren som ikke en gang snakket engelsk. Det er alarmerende galt i et internasjonalt mesterskap. Etter slaget var nok Edi litt reservert og forsiktig som forståelig er… Han gikk på et tap her.
Ramzan gikk også på et tap i kata gruppens første runde. Dette var nok sammen med Patricias gruppe de gruppene som helt klart hadde høyest standard i kata. Han som vant her var utrolig god..
I kumite vant Ramzan første kampen. Andre kampen tapte han en kamp som kunne gått begge veier.
Hadde vi sett denne fightingen av Ramzan i NM, så hadde vi nok hatt en NM mester. Utolig kjapp og god fighting. Så nå må Edi og Ramzan bygge hverandre opp på samme måte som Stian og Ruben gjør, så kommer nok resultater som skinner for begge to etterhvert…
Stian Dyrnes gikk på et tap i første runde i både Shobu Ippon og Shobu Sanbon. Stian hadde inne en mawashi geri som helt klart var et poeng, men ikke i Tyrkia ;-). Gruppen startet nesten en time før oppsatt tid og kan dermed ikke starte med mindre alle utøvere er tilstede. Likevel satte de i gang. Stian var ute og jogget da gruppa startet. De prøvde å nekte ham start, men her satte jeg foten ned og måtte fortelle arrangør om vanlig fremgangsmåte i et mesterskap. Etter dette virket det nesten som de ikke ville gi ham poeng…
Sindre Myren gikk også på tap i begge disiplene i første runde. Gode utøvere her og ikke noe spesiellt å klage på. Han gjorde jobben sin bra, men møtte gode motstandere.
Selv om mesterskapet var dårlig organisert var kvaliteten på utøverne utrolig høyt. Vi lærte nok her mer enn vi noen gang har gjort i noe mesterskap. Om det gav mersmak til å møte opp neste gang er en annen sak….
Godt jobbe hele gjengen. Ellers var det en kjempeflott gjeng som hadde det kjempekjekt sammen på turen.
Vi fikk tid til litt shopping og se litt av Istanbul. Sulejman møtte en gammel venn som viste oss litt rundt i Istanbul.
Mandag, 8. april gikk turen hjemover…. så kan dere gjette om betalt transport til flyplassen fra hotellet gikk knirkefritt…;-)
Fra hallen
