Tokui Kata

Denne versjonen av Bassai (Passai) sies å være laget av Y. Itosu og praktisert i byen Shuri på Okinawa. Skrivemåten til Bassai Sho er nøyaktig lik den kinesiske Ba Ji Xiao som har mye til felles med Ba Ji Da (fra Ba Ji Ch`uan Stilen). Så dette kan tyde på at navngivningen Sho/Dai stammer fra Kina.

Dette kan avkrefte at det var Itosu som laget det meste av Bassai Sho. Bassai Sho kan utføres med Bo (Stokk) eller som forsvar mot Bo. Slutten av denne kataen er hentet fra den opprinnelige avsluttningen til Bassai Dai som fortsatt blir brukt i Shito-Ryu. Se også historien om Bassai Dai.

Itosu laget denne korte versjonen av Kanku med Kanku Dai som modell. Selv om Kanku Dai var modellen for denne kataen så er starten helt forskjellig. Se historien om Kanku Dai. For å få et bilde av Sho versjonen se historien om Bassai Sho.

Den opprinnelige Nijushiho er ukjent, men stammer kanskje fra den kinesiske dragestilen. Spesielt åpningen på kataen er nok årsaken til at flere utøvere på Okinawa samenlignet kataen med flo og fjære som treffer sandstranden.

Funakoshi forandret navnet fra Niseishi til Nijushiho. Begge navnene betyr 24 teknikker. Navnet Nijushiho er sammensatt av fire Japanske kanji – ni (2), ju (10), shi (4) og ho (teknikker). (ni, ju og shi satt sammen betyr 24) Ganske enkelt betyr navnet «24 teknikker». Hisataka kom med en alternativ forklaring av navnet: En kombinasjon av 2 teknikker er dobbel så kraftfull (4).

Dette har ingenting med antall steg eller teknikker i kataen å gjøre. 24 er relatert til tallet 108. Både 2 og 4 er de laveste delelige tallene til det store tallet 108. 108 refereres til de 108 ”prøvelser” i Buddhistisk lære som skal symbolskt f.eks. bryte ned begivenheter som Kagamai Baraki (Japanernes nyttårsaften).

Kataen Gojushiho som betyr 54 teknikker er et annet sett tall som fungerer som divident til 108. Det er nærliggende å tro at begge disse kataene er navngitt med referanser til dette aspektet av Buddhisme med de 108 prøvelser. Uansett hva det historisk rette av betydningen er, så kom kataen til karaten og Japan fra Kina via Okinawa som avviste den Buddhistiske lære til fordel for sin egen gamle relgiøse lære om sjel og kropp.

Dette betyr ikke at Nijushiho i seg selv er en Buddhistisk øvelse, men er mer en etterlevning fra kataens opphav. Dette tyder på at kataen stammer fra den Buddhistiske kultur og trolig laget av en Buddhist eller vært under påvirkning av den Buddhistiske kultur.

Nijushiho blir praktisert av mange stilarter både i Japan og Okinawa, men alle er svært ulik versjonen til Shorin-ryu. Alle stilarters utførelse er linære med untak av versjonen til Shorin-ryu. De fleste versjoner kan følges tilbake til Seisho Aragaki (1840-1920), mens Shorin-ryus versjon kommer fra Kori Hisataka via Yasutsune Azato (1828-1905).

Etter dette å bedømme skulle Shotokan og Shorin-ryu versjonen ha samme opphav. Hvorfor er de da så ulike? Gichi Funakoshi var tross alt elev under Azato og studerte aldri under Aragaki. Et svar på dette kan være at Funakoshi selv hadde glemt ut flere kataer og sendte dermed sin sønn Yoshitaka og flere andre til Osaka rundt 1927-28 for å lære flere kataer av Kenwa Mabuni som var elev av Kanryo Higashionna og Aragaki. Senere ble kataen modernisert av Yoshitaka Funakoshi med andre teknikker og spark som ikke var i den orginale utgaven.

Jitte, Jion, og Jiin er alle Tomari-te kataer og blir betegnet som Jion gruppen. Alle disse kataene starter på samme måte hvor venstre hånd omkranser høyre hånd. Dette tyder på at alle disse kataene sansynlighvis stammer fra Kinesisk boksing.

Betydningen «ti hender» kommer av at mestrer du denne kataen skal man kunne klare å forsvare seg mot ti motstandere. Noen mener at navnet Jitte stammer fra posisjonen med hevede hender som etter sigende skal forestille en type sai kjent som ”Jitte”. Jitte er en Tomari-te kata uten spark og som har flere teknikker med forsvar mot Bo (stokk).

Gichin Funakoshi forandret navnet til Tekki. Mest sansynlig så er denne kataen er laget etter modell fra Tekki Shodan av Itosu. Men noen mener at alle tre Tekki kataene en gang var en kata og siden delt inn i tre deler av Yasutsune Itosu, Tokumine Pechin eller Motobu Choki. Se også historien til Tekki Shodan.

Shuri-te kata. Den orginale utgave og historien til Unsu er ukjent, men den har sitt opphav fra ”Drage stilen” i Kina. Navnet Unsu refereres til den karakteristiske åpningsbevegelsen hvor man presser tate-shuto utover fra skuldrene.

Ettersom Unsu inneholder teknikker som ikke finnes i andre kataer med høy vanskelighetsgrad anbefales det å kunne mestre kataer som Bassai, Kanku, Jion, Empi, Jitte og Gankaku før det trenes på Unsu. I Unsu svipes motstanderens hender vekk og det sies at hendene betegner å dele skyene i en tordenstorm. Unsu regnes for å være den mest avanserte kata i Shotokan og blir mye brukt i mesterskap.

Se Gojushiho Dai under.

Navnets betydning har ingenting med antall steg eller teknikker i kataen å gjøre. 54 er relatert til tallet 108 som referer til de 108 ”prøvelser” i Buddhistisk lære som symbolsk skal f.eks. bryte ned begivenheter som Kagamai Baraki (Japanernes nyttårsaften). Se også om dette under Nijushiho.

Navnet Gojushiho er sammensatt av fire Japanske kanji tegn – go (5), ju (10), shi (4) og ho (teknikker). (go, ju og shi satt sammen betyr 54), navnet betyr altså ganske enkelt «54 teknikker».

Kataen Nijushiho som betyr 24 teknikker er et annet sett tall som fungerer som divident til 108. Det er nærliggende å tro at disse kataene er navngitt med referanser til dette aspektet av Buddhisme med de 108 prøvelser. Uansett hva det historisk rette av betydningen er, så kom disse kataene til karaten og Japan fra Kina via Okinawa som avviste den Buddhistiske lære til fordel for sin egen gamle relgiøse lære om sjel og kropp.

Dette betyr ikke at Gojushiho i seg selv er en Buddhistisk øvelse, men er mer en etterlevning fra kataens opphav. Dette tyder på at kataen stammer fra den Buddhistiske kultur og trolig laget av en Buddhist eller vært under påvirkning av den Buddhistiske kultur.

Historien til Gojushiho Dai og –Sho er helt unik og full av forvirring. Hvilke kata heter hva? Vi, som de fleste andre, bruker Dai utgaven med Neko-ashi-dachi og Sho versjonen med Kokutsu-dachi. I alle andre tilfeller er Sho-versjonen av en kata kortere og mer avansert enn en Dai-versjonen. Hvis vi studerer disse to kataene med tanke på de andre Dai og Sho-kataene, så ser vi ganske klart at de trolig er navngitt feil. Mest sansynlig ble Dai-versjonen laget først og siden er Sho-versjonen blitt lagt til. Sho-versjonen kommer trolig fra Kenwa Mabunis Useishi.

Det verserer rykter om at det var JKA som byttet om navnene da Masaaki Ueki kom til å oppgi feil navn på sin kata i siste runde i et større JKA mesterskap som ble vist på det nasjonale fjernsynet i Japan. I følge historien ble det full forvirring hos dommerne ettersom fremførelsen var meget bra. På tross av at Ueki oppgav feil kata navn ved fremførelsen vant han mesterskapet og JKA skiftet så om navnene på kataene.<br />En morsom historie, men det er nok lite trolig at dette er svaret på kataenes navn.

Hirokazu Kanazawa som er av høyere rang enn Masaaki Ueki i Shotokan forlot JKA i 1977 og startet ”Shotokan Karate-do International Federation” (SKIF). Han forandret navnene tilbake til det som kanskje var det opprinnelige. Dette er således den eneste Shotokan organisasjonen som bruker den omvendte navngivningen i forhold til vår.

Her er to gamle eksempler som hjelper til med å gjøre forvirrelsen total med tanke på hva som er de historisk riktige navnene:

1)
I Shōshin Nagamine (1907-1997) sin bok ”The Essence of Okinawan Karate-do” vises Matsubayashi Gojushiho (kanskje i den opprinnelige form). Dette er som vår –Dai versjon med neko-ashi-dachi.
https://www.shuriway.co.uk/nagamine.html
https://en.wikipedia.org/wiki/Shōshin_Nagamine
https://www.okinawan-shorinryu.com/history.html

2)
I Ryusho Sakagami (1915-1993) sin bok ”Karate-do Kata Daikan” vises en Gojushiho som sansynlig stammer fra Itosu, og den er som vår –Sho versjon med Kokutsu-dachi.
<a   href=»http://www.itosu-kai.com/sakagamir.html»   target=»_new»   rel=»noopener»   >
www.itosu-kai.com/sakagamir.html</a >
<a   href=»http://www.genbu-kai.com/ryushosakagamisensei.htm»   target=»_new»   rel=»noopener»   >www.genbu-kai.com/ryushosakagamisensei.htm</a >

Konishi Yasuhiro (1893-1983) sa at Gojushiho har forskjellige versjoner som f.eks. Matsumura-ha og Itosu-ha. Fra Kina og ”Crane Style” var det Shinpa, Paipuren, Hakucho og Nipaipo.

I boka Bubishi blir det referert til en forbindelse mellom Gojushiho og Hakutsuru (Shuri-ryu kata). Bubishi er en gammel kinesisk bok som også er utgitt på engelsk av Patrick McCarthy og kalt ”The Bible of Karate”. Her det nevnt de 54 steg fra ”the Black Tiger Style” Dette er kanskje det opprinnelige opphavet til ”White Crane”.

Noen mener at Hakutsuru er en fortsettelse av Gojushiho. Begge disse kataene har samme opphav og blir sett på som ”White Crane” kata.

Gichin Funakoshi forandret navnet fra Useishi til Hotaku. Hotaku er det japanske ordet for en hakkespett. Dette har helt klart med fremførelsen av kataen å gjøre hvor håndteknikkene kan minne om en hakkespetts bevegelser. Funakoshi gav nytt navn til flere kata, men i dette tilfelle ble det ikke varig. Siden ble disse kataene hetene Gojushiho Dai og -Sho i Shotokan.

Chinte også kalt Shoin er en veldig gammel kata med opprinnelse fra Kina. Den blir betegnet som en Shuri-te kata som Itosu førte videre fra Soken ”Bushi” Matsumura. Navnet Chinte blir også oversatt med mystisk eller bambus hånd, og stillhet eller dempe/døyve ned.

Chinte er en blanding av standard bevegelser og teknikker fra gamle tider som gir denne kataen en spesiell appell. Chinte er en kata med forsvar fra korte distanser. I motsettning til alle linære teknikker i Shotokan er Chinte helt spesiell med alle sine sirkulære teknikker og bevegelser. Det sies at Chinte ble brukt for trening mot spydangrep og at soldatene ved Shuri slottet brukte bambus-stokker i treningen. Dette ble brukt i den opprinnelige kata-formen.

På sin helt spesielle måte hentyder bevegelsene i Chinte til et inntrykk av kraften fra bølger som treffer sanden for så å returnere til stillhet etter en storm.

Sochin kan også oversettes med ”stille/rolig styrke”. Kataen har fått sitt navn etter stillingen Sochin dachi som går igjen i nesten hele kataen. Den har muligens sin opprinnelse fra Kina og ”The Dragon Style” og ble instruert i Naha-te av Seisho Aragaki (1840-1920). Den ble introdusert i Shotokan av Yoshitaka Funakoshi etter en tur til Okinawa i 1929.

Sochin blir brukt i mange stilarter, men hovedsakelig i Shotokan og Shito-ryu.

Det sies at det var Matsumura som laget Chinto (Gankaku) og at han baserte på teknikker han hadde lært av en kinesisk sjømann med navnet Chinto som kom til Ryuku øyene da båten han var på gikk ned. Det er nok mest trolig at det var Chinto som brakte med seg denne kataen da han kom til Okinawa. Chinto slo seg ned i byen Tomari og instruerte bl.a. Soken ”Bushi” Matsumura, Kosaku Matsumora og Kokan Oyadomari. Chinto (Gankaku) ble først introdusert i Tomari, men ble siden også innført i Shuri-te systemet. Det er over fem versjoner av denne kataen. Tomari-te versjonen har et mer kinesisk preg over seg enn Shuri-te versjonen.

En annen historie er at kataen kom fra ”White Crane” og ble instruert av Mester Ching-To. Den ble så introdusert til Okinawa fra Ming hoffet i 1732.

Det var Gichin Funakoshi som forandret navnet fra Chinto til Gankaku i Shotokan. Navnet Gankaku består av to kanji (japanske tegn). Det første ”Gan” betyr ”klippe” og det andre ”kaku” betyr ”stork/trane”.

Den eksakte betydningen av Chinto er usikker, men det oversettes med fighting i en by eller fighting mot øst som også kan forstås som fighting på et skip mot øst. Det mest karakteristiske med denne kataen er stillingen (Sagi Ashi dachi/Chinto dachi) på en fot som gjentas flere ganger og som forestiller en tranes posisjon på en klippe, klar til å stupe ned etter sitt bytte. Det er bare Shotokan og Shito-ryu som praktiserer kataen hvor den ene foten er huket bak den foten man står på.

Det er tre forskjellige rettninger av Chinto (Gankaku) i moderne Okinawisk karate, det er versjoner som stammer fra;

1) Matsumura/Itosu som utføres linært frem og tilbake.
2) Kosaku Matsumora som utføres fra side til side.
3) Chotoku Kyan som utføres i 45 graders vinkel.

Versjonen til Matsumura/Itosu er helt klart den som ble praktisert av Kenwa Mabuni og som ble innført til Shotokan ca. 1929.

Jeg har valgt å sette ukjent opphav på denne kataen, selv om noen gir Soken ”Bushi” Matsumura æren for å ha laget den. Grunnen til det er alle versjonene som jeg har nevnt over som eksisterte allerede på hans tid. I byen Shirasawa i Kina finnes også et tempel med navn Gankaku. Jeg finner ikke mer informasjon om dette tempelet, men kanskje kataen har relasjoner tilbake til dette tempelet. På en annen side så er det opprinnelige navnet så langt som vi vet Chinto. Eller hadde Gichin Funakoshi en mer historisk mening og kunskap om kataen da han forandret navnet til Gankaku enn det vi kjenner til i dag?

Vår versjon av Meikyo stammer fra Gichin Funakoshi som har fått æren av navnskiftet fra Rohai til Meikyo. Meikyo har en helt speiell historie hvor mange mener den kommer fra en Japansk krigsdans som var kjent lenge før Funakoshis tid. Det var favoritt-kataen til Masatoshi Nakayama som også sa at Meikyo lignet en gammel Japansk folkedans som er beskrevet under her.

Det finnes en Japansk legende om solgudinnen Ameratsu som kobles til denne kataen. Ameratsu hadde mistet speilet sitt og kunne ikke lenger beundre seg selv. Hun trakk seg derfor tilbake i en grotte. Konsekvensen av dette var at hele verden ble liggende i et mørke. De andre gudene bestemte seg for å gjøre noe med dette, og tilkalte den store krigeren Uzume for å utføre en krigsdans utenfor grotta til Ameratsu. Når hun hørte lyden av dansen ble hun nysgjerrig og kom ut av grotta. Denne krigsdansen sies å være Meikyo.

Etter sigende skal Meikyo inneholde et hemmelig og åndelig hopp som blir kalt Sankaku-tobi. Forklaringen på dette sies å være at den instruktøren som først kalte dette hemmelig ikke kunne utføre hoppet skikkelig selv.

Navnet Meikyo kommer nok fra åpningen i kataen som sies å symbolisere at man holder oppe et speil for å speile seg selv og sitt indre. Selve kataen er som et speil. På flere steder i kataen gjentas samme kombinasjonen av teknikker bare speilvendt.

Det er ikke alle som er enig, men der er grunn til å tro at Meikyo er laget med inspirasjon fra kataen Itosu Rohai Shodan og –Sandan. Der er tre versjoner av Rohai: Shodan, Nidan og Sandan. Men bare en versjon av Meikyo. Itosu hadde kataen Rohai fra Kosaku Matsumora og laget så selv to Rohai kataer til. Den vesentlige forskjellen mellom Meikyo og Rohai er at i Rohai brukes Sagi Ashi Dachi (se Gankaku) som ikke brukes i Meikyo. Rohai brukes i mange stilarter, men ikke i Shotokan.

Det er veldig lite informasjon om Meikyo, så ingen kan verken bevise eller motbevise tilhørigheten mellom disse to kataene, men Rohai regnes for det opprinnelige navnet. Rohai betyr ”tegnet eller symbolet av en trane”.

Wankan er helt klart den korteste kata innen Shotokan. Den er en Shaolin basert kata med ukjent opprinnelse. Dens gamle navn Wanduan betyr «sverdarm». Ved bruk av disse teknikkene skal dine motstandere tro at dine armer er et sverd.

Shoshin Nagamine sier i sin bok ”Okinawa no karate-do” fra 1975 at Wankan er skapt av en ukjent mester. Krigere (bujin) i Tomari området har overlevert den tradisjonelt fra generasjon til generasjon.
Ryusyo Sakagami sier i sin bok «Karate-do Taikan» fra 1983 at kataen hører til Kosaku Matsumora stilen som ble overlevert i Tomari området.

Wankan er en gammel Tomari-te kata og kan med sikkerhet føres tilbake til Kosaku Matsumora. Den blir i dag for det meste praktisert i Shotokan, Shito-ryu og Shurin-ryu. Shotokans versjon skiller seg mye fra Shito- og Shurin-ryus versjon. Kataen er også kalt Matsukaze, Hito, Okan og Shiofu.

Kanskje det var Yoshitaka Funakoshi som brakte denne kataen til Japan fra Okinawa. Taiji Kase sa en gang at Yoshitaka ikke gjorde seg ferdig med revideringen av denne kataen og at kanskje det er grunnen til at denne kataen er så kort. Wankan var Shoshin Nagamines favorittkata.

Gichin Funakoshi forandret navnet til Tekki. Mest sansynlig så er denne kata er laget etter modell fra Tekki Shodan av Itosu. Men noen mener at alle tre Tekki kataene en gang var en kata og siden delt inn i tre deler av Yasutsune Itosu, Tokumine Pechin eller Motobu Choki, derav tre Tekki kataer.

Se også historien til Tekki Shodan.

Jiin (Ji´in), Jion og Jitte er alle Tomari- te kataer og blir betegnet som Jion gruppen. Alle disse kataene starter på samme måte hvor venstre hånd omkranser høyre hånd. Dette tyder på at alle disse kataene sansynlighvis stammer fra Kinesisk boksing. Skrives ofte Ji`in. Av en eller annen grunn blir denne kataen sett på som lite viktig i Shotokan og er av noen organisasjoner tatt ut av både undervisningen, konkurranser og graderingspensum.

Betydningen av navnet Jiin blir som regel oversatt med tempelplass eller område, men en plass fant jeg også Jiin overstt med kjærlighetens sannhet.

Gichin Funakoshi instruerte ikke mye i denne kataen og Masatoshi Nakayama tok den ikke med i den kjente bokserien ”Best Karate”.