Yoshitaka Funakoshi (1906-1945)
Yoshitaka Funakoshi eller Gigo Funakoshi, etter hvordan vi leser de to Kanji (Japanske tegn) som former hans navn. Han var Gichin Funakoshis 3. sønn.
Han ble født på Okinawa i 1906. I en alder av 7 år fikk han diagnosen Tuberkulose og dokteren sa at han ikke ville leve lenger enn til 20-års alderen. Han begynte sin karatetrening da han var 12 år gammel.
Lenge før dette var han med for å se på da faren trente under Y. Itosu og Y. Azato.
Yoshitaka blir av mange sett på som tidenes teknisk beste karateutøver. Shigeru Egami ser på Yoshitaka som et unikt karate-talent. Egami forteller videre om Yoshitakas makiwara trening og hvordan han en gang fra Kiba Dachi tilslutt brakk hele makiwaraen. Det virket nesten som han tenkte at han skulle gi alt av sin styrke mens han levde til karatetrening, før han tapte kampen mot sin sykdom.
Han blir i dag sett på som den som skapte Shotokan stilen med de dype stillinger som vi kjenner Shotokan i dag. Det var han som tilførte karaten Mawashi Geri, Yoko Geri Kekomi, Yoko Geri Keage, Fumikomi, Ura Mawashi Geri og Ushiro Geri. Noen kilder sier at Ura Mawashi Geri ble tilført av Kase Sensei.
Videre utviklet Yoshitaka bruken av hofta (hanmi, shomen) for å få mest mulig av kroppens styrke i slagene. Det var også han som skapte sparke-teknikker med at kneet skal løftes høyt før et spark. Han la stor vekt på Oi Zuki og Gyaku Zuki på treningene.
Det ble store forandringer i karatetreningen mellom 1930 og 1935 da Yoshitaka instruerte i farens hoved-dojo. Faren la mest vekt på Kata og Yoshitaka la mer vekt på Kumite. Han lagde således Gohon Kumite, fem stegs sparring som lignet mye på Kendo som han også trente under Hakudo Nakayama.
I 1933 ble det Kiho Ippon Kumite, så Jiyu Ippon Kumite. Denne prosessen endte med Jiyu Kumite (fri sparring) i 1935. Videre la han til kataer til Shotokan som han hadde lært av Azato som: Ten No Kata, Chi No Kata, Hito No Kata, de fem Heian kataene, de tre Tekki kataene, Kanku Dai, Kanku Sho, Empi, Gankaku, Jutte, Hangetsu, Jion, Meikyo, Hakko, Kiun, Shoto, Shoin, Hotaku og Shokyo, (En del av disse kataene er i dag glemt).
I 1936 kom boka til faren «Karate-do Kyohan» som viser forandringer i kata og teknikk og løsriver seg fra det Okinawiske system og karate blir rep-resentert som den nye Japanske kampkunst.
Yoshitaka og faren gav i 1943 ut en ny bok «Karate-do Nyumon». Her sies det at faren (Gichin Funakoshi) stod for det historiske og Yoshitaka for det tekniske. Han instruerte frem til 1945, men ble så veldig syk og Genshin Hironishi tok over instruksjon.
Yoshitaka ledet fortsatt treningen, men trente vanligvis i et hjørne for seg selv. (Det er oppgitt to årstall for Yoshitakas død 1945, 1947, trolig 1945 som er rett). Da Yoshitaka døde måtte faren Gichin Funakoshi gi opp sin pensjonist tilværelse og begynte så å instruere igjen.
Det kan spekuleres i hvordan Shotokan Karate hadde vært i dag hvis ikke Yoshitaka hadde dødt så ung. En ting er sikker er at der hadde ikke vært noe splittelse mellom Shotokan og Shotokai. Trolig ville heller ikke sports-karate vært slik vi kjenner den i dag hvor å vinne et mesterskap er blitt mer interessant enn å lære Karate-do.
